I kampen om de beste hodene er hybridkontoret et selvsagt alternativ.

I  kampen om de beste hodene er hybridkontoret et selvsagt alternativ.

Corona-restriksjonene går mot slutten, men hjemmekontoret har kommet for å bli. Nå er det på tide å planlegge for at det blir permanent.


Av: Preben Carlsen, grunnlegger av GoGood

Etter mange år som leder undrer jeg meg fortsatt over hvorfor så mange er så opptatt av å vite hvor de ansatte gjør jobben sin, når det som betyr noe er at den blir gjort så bra og effektivt som mulig. Når en leder stiller krav til fysisk oppmøte på kontoret, selv om arbeidsoppgavene kan gjøres hvor som helst, er det ofte et tegn på manglende tillit til egne ansatte. 

Muligheten til å pålegge de ansatte oppmøte på kontoret klokka ni og ha dem “under oppsyn” til de går hjem klokka fem er uimotståelig for ledere med velutbygde kontroll-gener. At det er ledernes eget behov for kontroll som er den egentlige forklaringen på oppmøteplikten, blir sjelden kommunisert. I stedet gjemmer de fleste seg bak påstander om at hjemmekontor er mindre produktivt, at avstandsarbeid går utover samarbeid og at bedriftskulturen blir skadelidende når man ikke møtes fysisk hver dag.


Møter fra barnerommet
Med korona-kontorenes inntog ble disse argumentene effektivt feid av banen. Da fysisk oppmøte på kontoret ikke lenger var et alternativ og hjemmekontoret ble normalen over natta, tok de ansatte ansvar. De trosset varierende arbeidsforhold og leverte varene. De kjørte video-møter fra barnerommet, kombinerte hjemmeskole med presentasjoner for ledergruppa og hadde tresmak i ræva etter timesvis med jobbing fra en hard kjøkkenstol.

At produktiviteten hadde en positiv utvikling til tross for krisetilstanden i samfunnet og svært varierende arbeidsforhold burde føre til jubelrop fra alle som er opptatt av å utvikle bedre løsninger i et arbeidsliv i endring. I stedet har det blitt det møtt med sterke advarsler: “Vi må tilbake til at hovedregelen er å møte på jobb”, sa Trond Markussen, president i NITO og advarte mot å innføre hjemmekontor som permanent ordning.

Synspunktene underbygger han med funn fra en undersøkelse som er gjennomført blant 1140 norske ingeniører. Den viser at 8 av 10 savner det sosiale på jobb, mens halvparten opplever en verre fysisk arbeidssituasjon. Den samme undersøkelsen viser imidlertid at nesten 9 av 10 gleder seg over å slippe jobbreisen og at 1 av 3 har blitt mer produktive etter at de begynte å jobbe hjemmefra.


Går seg fast i gamle spor
Det er pussig at debatten om arbeidshverdagen etter korona for mange har gått seg fast i de gamle sporene «for» eller «mot» hjemmekontor. Det er lite konstruktivt, så nå er det på tide å flytte diskusjonen til det som betyr noe: Hvordan kan vi utnytte den unike situasjonen som har oppstått til å skape en mer effektiv organisasjon, et bedre arbeidsmiljø og -hverdag enn før, nå som korona har gjort oss komfortabel med helt nye arbeidsvaner?

Selv jobber jeg i en startup som heter GoGood. Vi leverer blant annet abonnement på komplette innredningsløsninger til kontoret med ombruk inkludert. Allerede før korona så vi at det fysiske arbeidsmiljøet var i endring. Behovet for en levende arbeidsplass vokste frem. Ønsket om større fleksibilitet, muligheten til å jobbe variert og aktivitetsbasert fra flere steder utfordret oppfatningen om kontoret som daglige arbeidsplass.

Korona har skutt fart i utviklingen
Korona har fremskyndet denne utviklingen med mange år. Den imponerende endringsviljen hos de ansatte har bidratt til at flere store selskaper har skjønt det. De ser verdien av å tenke nytt og gir sine ansatte friheten de trenger til å jobbe hvor de vil. Telenor går i front og Sigve Brekke forklarer hvorfor: Det er klart at det har en egenverdi å møtes ansikt til ansikt. Men dette handler om å la folk få velge selv”

Det er nettopp individuell valgfrihet som er nøkkelen til å skape en attraktiv arbeidsplass. Som på alle andre områder vil behovene for personlig tilpasning bli større i fremtiden. Neste generasjon arbeidstakere har vokst opp i en digital verden hvor algoritmene serverer dem akkurat det de liker sømløst og effektivt. Det setter en ny standard – også for hvordan attraktive arbeidsplasser må fungere. Dermed er ikke “tilbake til normalen” et alternativ for selskaper med ambisjoner om å konkurrere om de beste hodene.

En reise mot bedre livskvalitet
Det minste en god leder bør gjøre er å snakke med sine egne om hvilke behov de har og legge en plan for hvordan arbeidsplassen kan levere på dem når de nå skal kombinere fysiske og digitale møteplasser. Kan de i større grad organisere seg rundt en fysisk arena der ansatte møtes for å jobbe sammen, diskutere, bygge kultur og bli kjent? Kan de legge til rette for at ansatte kan trekke seg tilbake til hjemmekontoret, kafeen eller co-workingspacet i nabolaget når de må fokusere og produsere? Kan de integrere nødvendig hjemmekontor-funksjonalitet hos ansatte som ønsker det og forebygge helsemessige utfordringer som følge av dårlige arbeidsverktøy? Hybrid-kontoret er i ferd med å etablere seg som et nytt ideal, men akkurat hva det innebærer for din virksomhet er avhengig av organisasjonens behov og de ansattes ønsker.

Grepene trenger verken å være kompliserte eller kostbare. Det viktigste er å invitere de ansatte med på reisen mot en arbeidshverdag med færre reisetimer, mer kvalitetstid med familie og barn, større fleksibilitet og bedre verktøy til å organisere arbeid, trening og sosialisering som man selv vil. Kort sagt en hverdag som gir bedre livskvalitet, overskuddsenergi og entusiasme som smitter over på jobb i form av økt trivsel, produktivitet og redusert sykefravær. Alt sammen er gull verdt i kampen om de beste hodene i fremtidens kunnskapsøkonomi.