– Forbruksmodellen har gått ut på dato. Vi må lage et bedre system.

– Forbruksmodellen har gått ut på dato. Vi må lage et bedre system.

– Gjenåpningen gir oss en unik mulighet til å skyte fart i utviklingen av en robust, bærekraftig og kortreist ombruksøkonomi som er rustet for fremtidens kriser. 

De siste 30 årene har forbruket i verden vokst med over 1100 prosent. I fjor brukte vi for første gang mer enn 100 milliarder tonn råmaterialer. Det er omtrent dobbelt så mye som naturen er i stand til å gjenskape. I Norge forbruker vi dobbelt så mye som gjennomsnittet i verden.

– Da pandemien brøt ut kollapset den globale økonomien over natta. Børsene stupte, produksjonen av varer ble satt på hold og globale forsyningslinjer stoppet opp. Uten massive krisepakker fra myndigheter verden over ville systemet brutt sammen fullstendig. Nå må vi lære av historien og bruke gjenåpningen til å skyte fart i utviklingen av et bærekraftig økonomisk system som er mer robust enn dagens forbruksmodell, sier Preben Carlsen, grunnlegger av ombruksselskapet GoGood. 

Fra forbruk til ombruk: – Når vi gjenåpner må vi etablere nye og bedre forbruksvaner og gå fra forbruk til ombruk, sier Preben Carlsen.


Enveisøkonomien – fra natur til søppeldynge
Dagens forbruksmodell er basert på at vi henter ut råmaterialer fra naturen, bruker dem til å produsere varer i store volumer og selger dem på et globalt massemarked. Import fra lavkostland, volum- og prispress fra globale selskaper vil føre til at stadig flere produkter får redusert kvalitet og levetid. I sum fører dette til massiv naturødeleggelse, enorme avfallsberg og farlige klimautslipp.

– Husholdningsforbruk er årsaken til mer enn 60 prosent av klimagassutslippene, og den viktigste motoren i produksjon av søppel. Skal vi løse klima- og ,miljøutfordringene i verden, må vi erstatte forbruksmodellen. Det er vanskelig, men nødvendig, sier Carlsen.

Klimaendringer og ekstremvær som koster
Denne sommeren har vist oss at vi allerede må forholde oss til konsekvensene av klimaendringer og mer ekstremvær. Det kommer med enorme samfunnskostnader og påfører allerede mennesker over hele verden store lidelser.

– Det er ingen tvil om at klimaendringene vil føre til hyppigere og mer alvorlige kriser enn corona-pandemien. Derfor er vi helt avhengige av en mer robust økonomisk modell, som har et bærekraftig design, mer lokal produksjon, bedre systemer for ombruk, reparasjon og ressursutnyttelse. Alt dette vil gjøre økonomien vår bedre rustet for å håndtere globale kriser og føre til ny, grønn verdiskaping i Norge, sier Carlsen.

Lokal omproduksjon: Denne stolen er omprodusert på Glomma Industrier på Årnes og kan nå leve i 50 nye år.


– Vi trenger en robust ombruksøkonomi 
Norge ligger vi på forbrukstoppen i Europa og følger opp med bunnplassering når det kommer til ressursutnyttelse. I 2019 ombrukte vi kun 2,6 prosent av materialene. De øvrige 97,4 ble enten brent eller havnet på dynga. Analyser fra McKinsey og The Ellen MacArhtur Foundation viser at det økonomiske potensialet i ombruksøkonomien er på hele 1800 milliarder euro,  3-5 millioner nye arbeidsplasser og en reduksjon i CO2-utslippene på hele 48 prosent innen 2030. Her hjemme vil en overgang fra forbruks- til ombruksøkonomien føre til nesten 20.000 nye arbeidsplasser bare innen bransjer som møbler, elektronikk, tekstiler og bygg og anlegg. 

–  Potensialet for innovasjon og utvikling i ombruksøkonomien er enormt. Material Economics har regnet ut at verditapet i Sverige er hele 42 milliarder svenske kroner i året fordi materialer som stål, aluminium, kobber og trevirke blir kastet på dynga, destruert eller degradert etter førstegangs bruk. Vi er med på dugnaden for å restarte Norge fordi vi vil inspirere flere til å velge sirkulære løsninger, samtidig som vi håper flere selskaper blir inspirert til å satse på sirkulært, sier Carlsen.